logo  

Ullensaker
Menighet

 


Forsiden
Program våren 2024
Historietime
Temasider
Nyttige linker
Stat - Kirke
Gave med skattefradrag
Veibeskrivelse

Historietime
Frikirken på Nordkisa

Et lite veistykke syd for Nordkisa sentrum på veien mot Algarheim, møter vi et beskjedent landsens bygg i bedehusstil. Den Evangelisk lutherske Frikirke, står det på en plakat ved vestveggen.

Hvorfor finner vi dette kirkehuset her?

Årsaken kan vi finne i de kirkelige forhold fra 1850 årene. Denne tiden blir betegnet som de store folkebevegelsers tid. En folkelig reisning mot embetsmannstyret fant sted på bred front og vi fikk arbeiderbevegelsen, målsak og avholdssak som samlet mange mennesker og var med på å gi dem en stemme med myndighet og innflytelse i samfunnslivet som bare noen tiår tidligere hadde vært ukjent for ”allmuen”.

Også på det kirkelige området finner vi ropet etter medbestemmelse og innflytelse i kirkelivet. Store organisasjoner vokste fram både for ytremisjon og indremisjon. Store kirkelige møter ble holdt som krevde lekfolkets innflytelse og medbestemmelse i kirkelivet. Ropet på reformer i kirken lød stadig sterkere og kirkelige landsmøter ble holdt for å få dette til. Men det statlige kirkestyre var uvillig til å høre. Et krav om menighetsråd ble for eksempel ikke hørt i det hele tatt.  I parentes bemerket ble kravet innfridd først i 1920, 50 år etter at kravet var satt fram.

Nordmenn er et tålmodig folkeferd og de fleste som hadde satt fram krav om kirkelig medbestemmelse for menighetene, slo seg til ro i de store kristelige organisasjonene. Men noen var både mer radikale og mer skuffet enn andre over den manglende forståelse for menighetenes medbestemmelse enn andre. Noen av disse meldte seg ut av statskirken, tok sin lutherske bekjennelse med seg og startet Den Evangelisk Lutherske Frikirke i 1877.

I 1878 ble det dannet en luthersk frikirke i Christiania. Den fikk straks stor oppslutning også blant mange fra hovedstadens oppland som på den tiden i stort antall søkte til hovedstaden for å skaffe seg arbeid. Noen av disse hadde tilknytning til Ullensaker og Nes og de ivret for at menigheten i Christiania skulle besøke bygdene på Øvre Romerike med kristen møtevirksomhet.

Vi vet ikke navnene på alle disse, men møtevirksomheten førte til at noen meldte seg ut av statskirken og sluttet seg til menigheten i hovedstaden. Møtevirksomheten i Ullensaker førte til at flere sluttet seg til den frikirkelige bevegelse. Behovet for mer ordnede forhold for frikirkebevegelsen førte så til at flokken på Ullensaker ble ordnet som en underavdeling av menigheten i Christiania.

Og her finner vi altså svaret på hvorfor vi finnet et beskjedent kirkehus like syd for Nordkisa sentrum. Det nyttet ikke lenger å ha møtene privat rundt på gårdene. Et eget bygg måtte til. I 1901 ble det gjort et vedtak i Christiania menighet om å bygge. En tomt ble kjøpt fra gården Julseth for kr. 80. Et tømmerlag satte opp bygget for kr. 800.-. Huset ble ferdig og vigslet høsten 1902 og det fikk navnet ”Betel”. Det er egentlig et hebraisk navn og betyr ”Guds hus.” Det var svært vanlig på den tiden og kalle sine forsamlingshus med ulike bibelske navn, ikke minst i bedehus-Norge. Og for mange eldre i bygda, går nok Frikirken på Nordkisa fremdeles under navnet ”Betel”.

Det ble også valgt to ledere, eller eldste som det heter i Frikirkens språkbruk. (betyr egentlig prester av gresk presbyteros). Disse var Ole H. Jødahl og Ole Chr. Furuseth. Senere kom Ole Stendal.

Flokken som hørte til ”Betel”, var i mange år en underavdeling av Frikirken i hovedstaden. Men 21. juni 1935 ble Ullensaker menighet av Den Evangelisk Lutherske Frikirke organisert som selvstendig menighet med egen kirkebokføring. Det må også nevnes at det var en av bygdas egne, Ole Stendal som sto som ansvarlig forstander for øvrigheten i starten fra 1935 til 1940. Fra da av fikk menigheten egne pastorer, hele tiden i deltidsstillinger.

Selve kirkesalen har ikke gjennomgått de store forandringer i årenes løp. Men for omtrent 50 år siden ble forsamlingssalen i 2. etasje restaurert og i 1991 ble det foretatt en del nødvendige ombygginger for å tilfredsstille tidens økende krav til komfort. Kirkens kjøkken ble flyttet fra østsiden av huset til vestsiden og det ble bygd garderobe og toaletter der det gamle kjøkkenet lå.

Mange har gjennom disse årene vært innom kirkehuset på Nordkisa på søndagsskole, basarer, juletrefester, barnegospel eller andre aktiviteter. Menigheten har aldri vokset seg stor, men har likevel vært et åndelig kraftsentrum i bygda.

I dag er det gudstjenester annenhver søndag i Frikirken, den søndagen Furuset menighet ikke har gudstjeneste. Og stadig finner noen veien til Frikirken og deltar i dens gudstjenester.

Helge Utaker