Gnostiske evangelier – Hva kan vi lese der?
Judasevangeliet – påskens sensasjon?
Da Vincis koden – snart som film.

Denne påsken været vi en sensasjon. Et nytt ”evangelium” var funnet som satte Judas i et helt nytt lys og som når det ble kjent, ville revolusjonere kristentroen. På T.V. ble nyheten slått stort opp. Og det seriøse tidsskriftet ”National Geographic” hadde enerett på lanseringen. Tidsskriftet har også en norsk utgave og nå kan vi lese om Judasevangeliet i nr. 4 ,2006. Artikkelen om Judasevangeliet lanseres som ”en spennende avsløring av kirkens forbudte tekst”.

Helt fra kirkens første tid, har det eksistert skrifter som ikke kom med i Det Nye Testamente. Kirkefedrene viste om Judasevangeliet som nå er lansert. Men det er først etter 1950 årene at en del av disse skriftene er funnet. Og nå altså Judasevangeliet. Men hvorfor er ikke disse skriftene med i vår bibel? Svaret er enkelt: De er alle preget av en filosofisk retning som kalles gnostisismen. Gnosis er et gresk ord som betyr kunnskap.  En tanke som preget gnostisismen var et sterkt skille mellom sjel og kropp. Og det som særlig særkjenner disse skriftene, er at de åpenbarer påståtte hemmeligheter til noen utvalgte disipler. I Judasevangeliets påståtte hemmelige samtaler mellom Judas og Jesus om den avtale de to gjorde for at Judas skulle forråde Jesus, med andre ord at det var et avtalt spill. Vil du vite mer om dette og andre gnostiske skrifter og er nysgjerrig på davincikoden, får du en link her: http://davincikoden.info/sider/artikler.asp?type=nyhet&tittel=innledningsartikler&kat=innledningsartikler

Hvilke kriterier ble lagt til grunn i den første kirke for å skille ut disse skriftene slik at det bare er de fire evangelier vi kjenner som er med i vår bibel?

Kort fortalt var det tre hovedkriterier i denne prosessen:

1. Skriftet måtte være forfattet av en apostel eller aposteldisippel
2. Skriftet måtte inneholde rett lære
3. Skriftet måtte være allment kjent og i bruk i de fleste menighetene.

Og så må vi regne med at Den Hellige Ånd rettledet evangelistene til det de skrev ned fra Jesu liv, slik Jesus selv hadde sagt til dem. Som for eksempel Johs. 14, 26. Og dermed kan vi trygt regne med at vi har fått vår bibel inkludert de fire evangelier akkurat slik Herren ville vi skulle ha dem. Det ble skrevet ned for at vi skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn og for at vi ved troen skal ha liv i hans navn.

Helge Utaker